Ragnfrid Kogstad ble den første vinner av «Ketil Njaa Solbergs menneskerettighetspris»

«Ketil Njaa Solbergs menneskerettighetspris for kamp mot krenkelser, overgrep og tvang i psykisk helsevern» er opprettet til minne om Bjørgs Njaas sønn Ketil. Utdelingen ble gjort under åpningsseminaret til Menneskerettighetsstiftelsen ReDo på Litteraturhuset i Oslo den 25. mars.

Her er styret i Menneskerettighetsstiftelsen Redo sin begrunnelse for å gi denne første prisen til Ragnfrid Kogstad:

Om prisen

Prisen deles ut til en person eller organisasjon som har utmerket seg gjennom sitt arbeid mot krenkelser, overgrep og tvang overfor personer med psykososial funksjonsnedsettelse og/eller arbeid for styrking av denne gruppens menneskerettigheter. Prissummen er på kr. 20000 og deles ut fra Ketil Njaa Solbergs minnefond, opprettet og forvaltet av Menneskerettighetsstiftelsen ReDo. Prisen deles ut under en årlig markering som setter fokus på prisens formål og hedrer mottakeren av prisen for sitt bidrag i menneskerettighetskampen.

Om årets prisvinner

Psykisk helsevern har en lang tradisjon med bruk av innesperring, tvang og atferdsregulerende midler. Det foreligger etter hvert omfattende dokumentasjon av grove krenkelser i norsk psykiatri. Nasjonale og internasjonale overvåkingsorganer for menneskerettigheter har gjennom flere tiår kommet med gjentatt og alvorlig kritikk av norsk tvangslovgivning og -praksis. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som Norge er bundet av, innebærer et paradigmeskifte; psykiatrisk frihetsberøvelse og tvangsbehandling er i strid med konvensjonen. Til tross for langvarig kritikk, har systemet vist stor resistens mot endring. Med et system hvor overgrepene er så alvorlige og bruddene på grunnleggende rettigheter så systematiske, er det avgjørende å ha forskere som dokumenterer, og basert på funnene er i stand til å drive kunnskapsbasert systemkritikk og bidra til endring og opphør av skadelige og illegitime praksiser. 

Årets prisvinner har i en årrekke, som forsker, forfatter, foredragsholder, debattant og menneskerettighetsforkjemper, gitt viktige bidrag på en rekke arenaer. Hun har rettet et kritisk søkelys på psykisk helsevern i sin helhet; på kunnskapsgrunnlaget, diagnosesystemene, definisjonsmakten, de biomedisinske forklaringene og behandlingene, og ikke minst på bruken av tvang. Som sosiolog og professor i psykisk helsearbeid har hun undervist og publisert innenfor områder som etikk, menneskerettigheter, recovery og ulike veier til ikke-krenkende og humane hjelpetilbud. 

Hennes arbeid har alltid vært solid forankret i stemmene til de det gjelder; med utgangspunkt i omfattende empiri og førstehåndsberetninger fra mennesker med erfaring fra psykisk helsetjeneste. Hennes doktorgrad er basert på flere hundre historier og utgjør en grundig dokumentasjon av krenkelser, overgrep og tvang i psykisk helsevern. Hun har bidratt til å løfte frem alle disse fortellingene om smerte, lidelse, frykt, traumer og skader påført gjennom psykiatriske tvangsinngrep.  Funnene hennes konkluderes med at brukere av psykisk helsetjeneste opplever krenkelser i en grad som ikke kan forklares uten med referanse til deres status i et system som, basert på vurderinger fra medisinske eksperter, kan ignorere brukernes stemmer, så vel som deres grunnleggende menneskerettigheter.

Prisvinneren er en modig stemme som har turt å stille ubehagelige spørsmål og utfordre vedtatte sannheter i et biomedisinsk dominert behandlingssystem. Hun er en av få forskere som gang på gang orker å stå i viktige og tunge debatter med noen av de mest konservative kreftene innenfor psykisk helsefeltet. Når stigma og fordommer dominerer debattene, når det spilles på frykt og farlighet, når utdaterte og inhumane praksiser og diskriminerende lovverk forsvares, når det ropes etter mer psykiatrisk tvang, da står årets prisvinner der, i aviser, paneldebatter og direktesendte TV-debatter, som en saklig og tydelig motvekt som viser at andre veier er mulige og nødvendige. 

Hun viser til det medisinske paradigmets svake evidens og tar til orde for å basere tjenestene på en psykososial modell. Hun fremhever nødvendigheten av at praksis og lovverk bringes i overensstemmelse med menneskerettighetene. Hun tar til orde for opphør av psykiatrisk tvangsbehandling og ber om satsing på humane alternativer. Hun peker på at all helsehjelp må baseres på et fritt og informert samtykke og at tjenestene må ta utgangspunkt i brukernes egne erfaringer, ønsker og behov. 

Det er ingen tvil om at det er krevende å ta disse debattene og, som prisvinneren selv har uttrykt det; «forsøke å skape dialog i et felt der verdensbildene er så ulike, maktfordelingen så skjev og mange enkeltskjebner så tragiske at det er ytterst vanskelig å finne felles språk og felles premisser for samtale». 

Det er likevel helt avgjørende for paradigmeskiftet at disse dialogene og bevisstgjøringen fortsetter og at endringsarbeidet drives videre. Prisvinnerens mange bidrag innen forskning, dokumentasjon og folkeopplysning har vært og er uvurderlige. Hun har vist vei og vært en tydelig stemme for å nødvendige endringer. Vi takker prisvinneren for hennes årelange og utrettelige kamp for menneskerettigheter og verdighet og mot krenkelser, overgrep og tvang i psykisk helsevern.

Ketil Njaa Solbergs menneskerettighetspris 2023 går til Ragnfrid Kogstad.