Bjørg Njaa i 2009 – Lovendring er nødvendig
I dag 23. november er det tre år siden Bjørg Njaa døde, og Menneskerettighetsstiftelsen ReDo ble opprettet ved hennes arv.
Vi har i dag vært ved graven og minnet Bjørg og vi vil også hedre hennes arbeid som la grunnlaget for stiftelsen. Vi tar derfor frem et avisinnlegg som Bjørg skrev i 2009, sammen med to fra stiftelsens styre.
Psykiatriens dominerende posisjon må nå endres; dens rolle som premissleverandør, dens defini-sjonsmakt, ideologi og tilslørende begrepsbruk har gjort stor skade, og vil stille seg i veien for en nyorientering. Politikerne må ta ansvar for utviklingen. Politikerne må legge til rette for at det kan utvikles en ny modell for et behandlings- og tjenestetilbud på et ikke-diskriminerende grunnlag.
Bjørg Njaa – 2009
Et av tiltakene Bjørg også kjempet frem i Bernt-utvalget i 2009 var at det skulle
«etableres et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep påført pasienter/brukere og pårørende gjennom psykisk helsevern og det kommunale tjenesteapparat . Sentret må ha en uavhengig status og være bemannet med bl. a ekspertise på menneskerettigheter. Senteret bør kunne gi veiledning og kunne bistå pasientombudene med kompetanse.»
Dette har fortsatt ikke blitt gjennomført av myndighetene, og det stadig i dag et stort behov for et slikt senter. ReDo har tidligere denne uken bidratt med midler til video-dokumentasjon av en historisk rettssak i Oslo Tingrett, hvor Inger-Mari Eidsvik har gått til søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene ved tvangsmedisinering i psykisk helsevern.
Lovendring er nødvendig
Kronikk publisert i Klassekampen 15. juni 2009
Bjørg Njaa, tidligere leder Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP), Mette Ellingsdalen, leder i We Shall Overcome (WSO), Hege Orefellen
Undertegnede har sittet i Helsedirektoratets arbeidsgruppe for behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. Rapport er levert Helse- og omsorgsdepartementet og ble offentliggjort 4. juni. Gruppens flertall har blant annet konkludert med at lovendringer er nødvendig, og innstiller på at det nedsettes et lovutvalg. Vi mener det også er behov for store og mer grunnleggende endringer, en ny modell, jamfør vår særuttalelse til rapporten.
Målsettingen om reduksjon i tvangsbruk i psykisk helsevern, blant annet i opptrappingsplanen for psykisk helse, har ikke vært fulgt opp med handling og egnede virkemidler, verken politisk eller i tjenesteapparatet. Tvangsbruken har tvert imot økt på flere områder. De mange historiene om tvang som overgrep, grove krenkelser, med langvarige skadelige og traumatiske konsekvenser, understreker behovet for grunnleggende endringer i dagens lovgivning og praksis.
For å bygge en bedre og mer human psykisk helsetjeneste, trengs det et kritisk oppgjør med teorier, lov- hjemler og praksis som opprettholder et system og en tvangsbruk som for mange oppleves så ødeleggende at det går på menneskeverd, liv og helse løs.
Psykiatriens dominerende posisjon må nå endres; dens rolle som premissleverandør, dens defini- sjonsmakt, ideologi og tilslørende begrepsbruk har gjort stor skade, og vil stille seg i veien for en nyorientering. Politikerne må ta ansvar for utviklingen. Politikerne må legge til rette for at det kan utvikles en ny modell for et behandlings- og tjenestetilbud på et ikke-diskriminerende grunnlag.
Norge undertegnet 30. mars 2007 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funk- sjonsevne (CRPD). Konvensjonen er ratifisert av 51 land og trådte i kraft 3. mai 2008. Norge er i en ratifiseringsprosess, men har gjennom undertegning forpliktet seg til å ikke handle i strid med konvensjo- nens formål.
CRPD presiserer viktige frihets- og ikke-diskrimineringsprinsipper: universelle rettigheter uten unntak for mennesker med funksjonsnedsettelser. Konvensjonen fastslår at mennesker med funksjonsnedset- telser, herunder også psykososiale, har rettslig handleevne på lik linje med andre på alle livets områder, at de på lik linje med andre har krav på behandling gitt på grunnlag av fritt og informert samtykke, at de har rett til frihet på lik linje med andre og at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse.
En modell basert på disse prinsippene innebærer et brudd med rådende ideologi, lovverk og praksis, hvor frihetsberøvelse og tvang har en sentral plass. Konvensjonen utgjør en meget god platt- form for å gjennomføre nødvendige endringer i lovgivning, maktfordeling, grunnlagstenkning og tjenesteutvikling.
Målet må være et trygt og godt hjelpeapparat, et tjenestesystem bygget på respekt for individets verdighet og menneskerettigheter, og et lovverk som ikke diskriminerer mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser. Dagens psykisk helsevernlov er bygget på diskriminerende prinsipper; man kan berøves friheten og tvangsbehandles basert på alvorlig sinnslidelse som grunnvilkår.
Blant annet derfor bør psykisk helsevernloven oppheves, og erstattes med en «allmenn lovgivning» i tråd med FN-konvensjonens ikke-diskrimineringsprinsipper.
Tvangsmedisinering med psykofarmaka bør opphøre eller forbys.
Behandling uten psykofarmaka må være en mulighet for alle som ønsker det. Det må bygges ut alternative behandlingstilbud, basert på frivillighet, både på døgn- og dagbasis.
Og: Det bør snarest nedsettes et lovutvalg, som også vurderer endringer i lys av FN- konvensjonen.
Tiden er inne for endring!